Min far, Valdemar Nielsen, arbeidsmann og senere trygdet, fungerte også som ufaglært veterinær for omegnens hester og griser. 

Min mor, Karen, hadde nok større vyer - med sin sans for litteratur og sirlige håndskrift, men egnet sitt liv til å holde styr på mannen og de syv barna (seks jenter og en gutt), først og fremst på en liten husmannsplass, men også i «Det bitte hus» i Klastrup/Nordjylland. Vår førstefødte bror døde, da han var tre måneder gammel, Valdemar da han var 51.

Jeg var «mors redning»; attpå(farge)klatten og fireåringen som sørget for at mor fikk enkepensjon, og senere også det eneste barnet som hun stolt kunne fortelle gikk på gymnasiet.

I 1981 dro jeg til Norge. Jeg er mor til to voksne, staute karer og bestemor til to jenter og fem gutter, tre av dem bonuser.

Jeg er klinisk sosionom, Integrativ terapeut og EMDR-terapeut og har en master fra Det medisinske Fakultet i Oslo innen selvmord, rus, vold og traumer. Traumer har vært mitt spesialfelt over år innen barne- og ungdomspsykiatrien; i mitt arbeid har jeg vært sterkt inspirert av kunst.

Jeg er fortrinnsvis autodidakt, men har i flere år vært en frydefull deltaker i kunstnerfellesskapet «Den Gylne Pensel», der Jon Flåtten lærer fra seg teknikker innen den klassiske figurative kunsten. Hans arbeider smykker flere offentlige vegger, og han har, blant mye annet, restaurert kirkemalerier. I tillegg har jeg tatt flere fordypningskurs hos bl.a. Urszula Jaruga Saastad, Jan-Ove Tuv og Kai Otto Fet.

Vår familie har et lite skogbruk på 40 mål, beliggende ved Glomma i Østfold, med en rubinrød køye fra 1870 og flere tilstøtende bygninger, deriblant mitt atelier. I huset i Nittedal har jeg lagd meg et eget lite bibliotek, der også staffeliet og oljefargene står klare. I tillegg eier vi et landlig hus i Nordjylland, Danmark, der det er rikelig plass til kunstnerisk utfoldelse.